Støtt en lønnsom del av norsk landbruk

08.januar, 2014

Pelsdyrnæringen har lange tradisjoner i Norge, og er en viktig og lønnsom del av landbruket. Inntektene fra pelsdyr er doblet de siste fire årene, og i 2012 eksporterte næringen skinn til de internasjonale markedene for om lag 440 millioner kroner.

Støtte fra landbruket
Bondeorganisasjonene har den siste tiden klart uttrykt at de frykter at en nedleggelse av pelsdyrnæringen vil gi negative virkninger også for andre deler av landbruket. Pelsdyroppdrett er for mange bønder hovednæring. For andre, en nødvendig tilleggsnæring for å opprettholde lønnsom gårdsdrift. Tapt inntjening, økte kostnader og nedlagte gårdsbruk kan i mange tilfeller bli resultatet av endrede rammebetingelser for næringen.

Rammebetingelser
En avvikling av støtten til næringen vil ramme 285 gårdsbruk, og distrikts-Norge mister viktige arbeidsplasser. Pelsdyrbøndene omfattes, i likhet med andre med ansvar for husdyrproduksjoner, av landbrukets ferie- og fritidsordning. I tillegg mottar næringen et fraktutjevningstilskudd. Dette er et tilskudd for å sikre at fôrprisen er den samme, uavhengig av avstand mellom gården og fôrproduksjonsanlegget. De to ordningene utgjør samlet omlag 32 millioner kroner.

Avfall blir verdier
Årlig blir omlag 50 tusen tonn biprodukter fra matproduksjon av fisk, kjøtt og annet restavfall fra næringsmiddelindustrien benyttet i fôr til rev og mink. Vi hevder at dette er en god måte å håndtere og foredle et problemavfall på. Pelsdyrnæringen skaper verdier av et avfall vi ellers måtte destruert eller eksportert til våre oppdrettskonkurrenter i våre naboland.

Internasjonal eksportsuksess og god dyrevelferd
Eksport av norske pelsskinn er en suksess. Høy kvalitet og stor etterspørsel på verdensmarkedet bidrar med friske penger inn til Norge.  Pelsdyrnæringen er truet fordi bilder av tragiske brudd på dyrevelferden fremstilles som representativt for alt pelsdyrhold i Norge. For oss i næringen er det viktig å få frem at uverdige forhold på pelsdyrgårdene ikke er normalen, at det er uakseptabelt og at det er viktig å fremheve at næringen selv har innført en rekke ordninger, blant annet i form av en sertifiseringsordning som nettopp har til hensikt å sikre at forskrifter og regelverk etterleves. Pelsdyrnæringen er opptatt av å sikre god dyrevelferd på alle gårder, Unntakene skal håndteres, og sanksjoner iverksettes. Noe annet er ikke akseptabelt. Nettopp derfor har næringen selv de siste to årene inndratt fem sertifikat. 

Strengt regelverk
Både Mattilsynet og veterinærer som jobber med pelsdyr er enige i at dyrevelferden er god, og stadig blir ivaretatt på en enda bedre måte. Med Lov om dyrevelferd (2009) og Forskrift om hold av pelsdyr (2011), har Norge et av verdens strengeste regelverk.

Ekstra veterinærtilsyn
Pelsdyrnæringen har selv innført tre til fem veterinærtilsyn i året som kommer i tillegg til ordinære veterinærbesøk på gården og i tillegg til Mattilsynets varslede og ikke varslede inspeksjoner. Om lag 100 veterinærer er med i ordningen, og i 95 prosent av besøkene vurderes dyrevelferden som meget god, resten som god.

Støtt en lønnsom del av norsk landbruk
Vi håper Høyre er enige i at pelsdyrnæringen bør få den støtte og forutsigbarhet som er nødvendig for en fortsatt satsing på et fremtidsrettet og verdifullt tilskudd til norsk landbruk. Vi som virker i næringen kan forsikre om at vi etterlever forskrifter og regelverk hver dag vi går på jobb i pelsdyrhuset. God dyrevelferd henger sammen med retten til å drive våre gårdsbruk videre i distrikts-Norge.