Pelsdyrs velferd starter med oppdretteren

08.januar, 2014

Velferden for pelsdyr er sterkt forbedret i løpet av en tiårsperiode slår veterinær Anne Berit Selle fast. Hun har mange års erfaring med veterinærbesøk og oppfølging av pelsdyroppdrettere. - Jeg har sett en positiv utvikling når det gjelder forståelse av hvilke tiltak som er til det gode for dyrene, sier hun.

Selle har jobbet med produksjonsdyr i hele sin yrkesaktive karriere. Som ung besøkte hun ofte onkelens gård hvor det var pelsdyroppdrett. Denne bakgrunnen er en god ballast å ha med seg når oppdrettere skal informeres og motiveres til å følge regelverk og bransjens eget kvalitetssystem. Fra hun ble uteksaminert veterinær i 1994 har Selle alltid jobbet med produksjonsdyr og kjenner godt til kravene som gjelder for husdyrproduksjon.
- Det er en fordel å kunne trekke på erfaring fra forskjellige næringer og kan lettere se positive sider og svakheter med en slik bakgrunn. Utviklingen som har skjedd i pelsdyrnæringen ser hun på som positiv. I dag kan vi generelt si at pelsdyrene har det godt.

Opplæring
Da den nye forskriften for pelsdyroppdrett ble fastsatt i 1998/99 var det svært mange som drev med pelsdyroppdrett på Vestlandet, hvor Selle arbeidet. Det ble mange bruk som skulle besøkes for å informere om bransjens kvalitetsforbedringsprosjekt. Prosjektet skulle hjelpe oppdretterne med å finne løsninger for å oppfylle kravene i forskriftene som trådte i kraft i 1999, med en 10 års overgangsfrist. - Vi gikk gjennom skjemaene som var utviklet, så på de bygningsmessige forhold og vurderte selve driften. Denne gjennomgangen var svært lærerikt, både for oppdretterne og meg selv, forteller Selle. I noen tilfeller besøkte vi oppdrettere som hadde mange års erfaring, og da var det ikke helt enkelt for en relativ ung veterinær å komme og komme med forslag til endringer. Heldigvis hadde Pelsdyralslaget invitert oss til et introduksjonskurs hvor det blant annet deltok en psykolog. Han ga oss mange gode råd, som jeg hadde stort utbytte av. Ved å følge hans råd ble kommunikasjonen med pelsdyroppdretterne i de aller fleste tilfelle for det meste svært god.

Forskriften har som mål å øke dyrenes velferd. Dette målet er sammenfallende med oppdretternes egne målsettinger. Noen av kravene, som økt burareal, krevde investeringer, mens andre krav som å sørge for at pelsdyrene har tyggepinne går mer på organisering av den daglige driften. All erfaring viser at dyr som trives godt gir best avkastning. Vår oppgave var i stor utstrekning å forklare hvordan forskriftens krav gir bedre velferd og derved økt økonomisk utbytte. Ut fra erfaring og bakgrunn hos oppdretteren så Selle at det var forskjellige holdninger til kravene.

Motivasjon
- I stor utstreking var oppgaven vår å motivere pelsdyroppdretterne til å legge om deler av driften, sier hun. Vi ble gode menneskekjennere gjennom dette arbeidet. Over tid har jeg sett en sterk forbedring.  Hun nevner to eksempler for å illustrere den positive erfaringen. Den ene eksempel er kravet om at dyrene skal ha tyggepinne. - Dette kravet forbedrer tannhelsen betraktelig, slår veterinær Selle fast. Blant mange oppdrettere var det ikke nok kunnskap om hvor mye god tannhelse betyr for pelsdyrenes velferd. Ved å informere og motivere har vi evnet å øke forståelsen om viktigheten av dette kravet. I dag er det ingen uvilje til å sørge for at dyrene har tyggepinne.
Et annet eksempel hun nevner er sikker vannforsynning om vinteren. I noen anlegg kan vannforsyningen fryse i de kaldeste periodene om vinteren. Dyrene blir da uten tilgang på vann i kortere periode. En holdning var at den manglende tilgangen på vann ikke hadde betydning for pelsdyrenes velferd. Dyrene fikk jo væske tilført gjennom foret var en vanlig holdning. Dette synet er ikke riktig. Også her har vi greid å skape forståelse for hva som er best for pelsdyrene og da til slutt for oppdretterne.

Stor innsats
Noen endringer krever større innsats over tid. Det gjelder for eksempel når vi må endre arvelige forhold. Selle nevner kronisk øyekatarr og underbitt som gode eksempler. Gjennom opplæring og motivering har svært mange oppdrettere tatt tak i disse forholdene og resultatet av endringer i avlen har gitt langt sunnere dyr. Selle er imponert over hva mange oppdrettere har fått til.
 
- Å jobbe med dyrevelferd hos pelsdyr er i bunn og grunn å jobbe med mennesker, sier Selle. Det er oppdretternes forståelse og motivasjon som avgjør dyrenes ve og vel. Skal vi få endret holdinger, i den utstrekning det er nødvendig, må vi vise respekt for det arbeidet som gjøres. Ved å lytte og vise engasjement har erfaring vist at vi har oppnådd gode resultater. Dagens pelsdyr oppdrettere gjør generelt en svært god jobb, og pelsdyrene har det langt bedre i dag en for noen ti år siden.

Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus på mattrygghet og miljø. I nyere tid har det blitt en sterk fokus på fiskehelse/ akvamedisin. Utgangspunktet for denne er at veterinærer gjennom utdannelse og virke har et godt kunnskapsgrunnlag mht dyrehelse og smittsomme sykdommer. Mer om veterinærenes er beskrevet i Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Veterin%C3%A6r