Pelsdyrhold

Pelsdyrhold i betydningen norsk pelsdyroppdrett som husdyrhold, har eksistert i Norge siden ca. 1900, og i 1914 ble for første gang noen av de dyra som er stamforeldre til dagens besetninger importert fra Canada.  Siden da har pelsdyrhold utviklet seg til å utgjøre en viktig del av norsk husdyrproduksjon.

Pelsdyrhold er en viktig næring for mange kommuner. I enkelte bygder er pelsproduksjonen det viktigste næringsgrunnlaget for mange av innbyggerne.

pelsdyrhold
Mange oppdrettere har pelsdyr i tilknytning til annen gardsdrift, og for mange er pelsdyroppdrett avgjørende for å kunne opprettholde inntektsmulighetene og bosettingen på gården og dermed også i bygda. Utviklingen har gått i retning av større besetninger, slik som ellers i husdyrbruket, og det er nå relativt mange pelsdyrbesetninger som utgjør hovedinntekstgrunnlaget eller er eneyrket for mange.

Hvilke pelsdyr har vi i Norge?
I norsk pelsdyroppdrett er det kun de to reveartene med de latinske navnene alopex lagopus og vulpes vulpes, henholdsvis fjellrev/polarrev og rødrev, som danner grunnlaget for pelsdyrhold, sammen med minken.
Selv om polarreven og rødreven er farmrevenes opprinnelige forfedre, har de i husdyrssammenheng i norsk pelsdyrhold endret seg vesentlig både i farge, størrelse, pelskvalitet og til dels adferd. Det samme gjelder minken som opprinnelig er en nordamerikansk art i mårfamilien. Det er ikke tillatt å fange viltlevende rev eller mink i naturen og sette dem i bur.

Både rev og mink skifter pels to ganger pr. år, vinter og sommer, og det er vinterpelsen som brukes i skinnproduksjonen. Valpene er utvokst og pelsmodne i november/desember, og det er da pelsingen starter. Både minken og begge de to reveartene forekommer i mange forskjellige fargevarianter, og med og uten avtegn.