Økonomiske rammebetingelser for pelsdyrnæringen

08.januar, 2014

Norske skinn er svært ettertraktet på verdensmarkedet, og etterspørselen er langt større enn hva som produseres.  Norsk pelsdyrnæring omsetter hele produksjonen på internasjonale auksjoner og til verdensmarkedets priser, og de økonomiske rammebetingelsene som er knyttet til produksjonen er i tråd med de internasjonale forutsetningene for en frihandelsnæring. Her kan du lese hvordan systemet virker.


  1.  Tilskudd til pelsdyrfôr

Størrelsen på tilskuddet blir fastsatt i forbindelse med jordbruksforhandlingene og har de senere år vært kr. 23,2 mill. Beløpet er todelt ved at en mindre del (kr 1-5 mill.) beregnes og refunderes til Norges Pelsdyralslag, mens hoveddelen (kr 18-22 mill.) utbetales til fôrproduksjonsanleggene.

Beløpet som utbetales til Norges Pelsdyralslag er en refusjon av den overpris som norsk pelsdyrnæring blir belastet med ved kjøp av karbohydratkraftfôr til norsk pris sett i forhold til pelsdyrnæringen i andre land som vi konkurrerer med og som kjøper tilsvarende fôrmidler til verdensmarkedets pris. Størrelsen på refusjonen er avhengig av næringens forbruk av karbohydratkraftfôr og prisdifferansen mellom norsk og internasjonalt korn.  Refusjonsbeløpet benyttes til bransjenøytrale tiltak rettet mot medlemmene av Norges Pelsdyralslag.  Vi er kjent med at fiskeoppdrettsnæringen, som også selger sine produkter i et internasjonalt marked, har en noe tilsvarende ordning.

Beløpet som utbetales til fôrproduksjonsanleggene har sin begrunnelse i at norsk pelsdyrnæring er en småskala distriktsnæring sammenlignet med de store enhetene som ligger i konsentrerte produksjonsmiljø ute i Europa. Fôrkostnaden er en svært avgjørende innsatsfaktor i produksjonen av pelsdyrskinn. For at fôrkostnadene ved produksjon i Norge skal kunne være noenlunde sammenlignbare med tilsvarende i de øvrige europeiske land hvor besetningene er mange ganger så store og hvor transportavstandene er betydelig mindre, er pelsdyrnæringen som i mange andre produksjoner i norsk landbruk avhengig av transporttilskudd.  Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i transport av råvarer fra fiskeslakterier og fiskeforedlingsanlegg samt slakteriavfall fra husdyrslakterier og inn til fôrproduksjonsanleggene.  Videre beregnes tilskuddet med utgangspunkt i uttransport av fôr til den enkelte oppdretter.  Siden tilskuddsrammen er fast er det et insitament til å optimalisere transporten.

Begge de to nevnte ordningene er forskriftsfestet. 

  2.  Ferie- og fritidsordningen

I likhet med hold av produksjonsdyr som storfe, småfe, svin og fjørfe omfattes hold av pelsdyr av ferie- og fritidsordningen i landbruket.  Satsene pr. dyr blir fastsatt i jordbruksforhandlingene.  Videre er det et øvre tak for utbetaling pr. produsent.  Beløpet skal benyttes til betaling av avløserhjelp i forbindelse med ferie for gårdbrukeren.  Med utgangspunkt i NILF sine beregninger fra 2008 antar vi at beløpet for 2011 er i underkant av kr. 10 mill. 

  3.  Innovasjon Norge

Norsk pelsdyrnæring er i likhet med annet landbruk omfattet av de muligheter som BU-ordningen gir for å søke om lån og tilskudd til investeringer og utvikling.  Fra 1. mai 2011 gjelder ny forskrift om hold av pelsdyr.  Forskriften har en del overgangstider og setter krav til investeringer som det for næringen er viktig å få finansiert via BU ordningen. 

Forskning og utvikling

Pelsdyrnæringens forskningsinnsats har vært konsentrert om fagområdene dyrevelferd, reproduksjon, avl og ernæring. Forskningsarbeidet har i hovedsak foregått i samarbeid med Universitetet for Miljø- og Biovitenskap og Norges veterinærhøgskole.  I likhet med andre aktører søker Norges Pelsdyralslag om bidrag til forskningsprosjekter og utviklingsarbeid via offentlige kanaler.