Nye grove feil i medieoppslag

08.januar, 2014

Norges Pelsdyralslag må med dette korrigere og nyansere saken som blir fremstilt i forbindelse  med Nettverk for dyrs frihet sitt innbruddstokt i Rogaland.

For det første er regionleder i Rogaland og Hordaland Pelsdyralslag ikke innkalt til avhør hos politiet. Tvert i mot er dette et møte som er kommet i stand på hans initiativ fordi han som fornærmet i saken, nemlig offer for innbrudd, gjerne vil ha en dialog med etterforskerne av saken.

Det er videre viktig å merke seg at han i dag har fått bekreftet fra politiet at flere av bildene ikke stammer fra hans gård, og det er mistanke om at noen av bildene kan være manipulert. Innbruddet er som kjent anmeldt, og NPA har kontaktet advokat i sakens anledning. 

Vi bestrider ikke aktivistenes oppriktige engasjement for dyr. Derfor blir det nærmest et paradoks når deres gode følelser for dyr nettopp er med på å påføre dyrene redsel, smerte, sykdom og i verste fall pinsel og død gjennom sin måte å opptre på. Situasjonen i minkgårdene er om dagen svært følsom fordi valpene er i ferd med å vokse til. Dyreaktivister er ikke eksperter på pelsdyr og deres adferd. Aksjonsformene deres er et tydelig eksempel på dette. Det er imidlertid oppdretterne som gjennom sin kunnskap og yrkesutøvelse har årelang erfaring i å håndtere mink og rev i oppdrettsmiljøer. Det er de som er ekspertene på disse dyras ve og vel. Næringen inviterer stadig til åpne pelsdyrgårder, eller tar imot besøk av dem som ønsker det. Dette må imidlertid skje på en regulert måte – nettopp for å ivareta dyras velferd.   

Mink og reveoppdrett skiller seg ikke i nevneverdig grad fra annet husdyrhold når de får besøk av fremmede. De fleste husdyr blir urolige og kan ha store reaksjoner på besøk av personer som skaper brudd i rutinene og uro. I tillegg bruker aktivister videokameraer, blits, lys og liknende på en tid av døgnet da dyra er vant med å ha det mørk og ro i pelsdyrgården. Mennesker som popper opp foran burene  - foran, under og bak - er ikke adferd dyra er kjent med hos dem som steller dem til daglig. Denne type handlinger gir fatale følger for dyras velferd. 

I disse dager begynner ungene i gården å vokse til, og man ser en økende grad av posisjonering blant valpene – ikke minst knyttet til foringsprosessen. Det er derfor svært viktig at røkter har gode rutiner for hvordan foret fordeles, slik at man unngår slåssing blant dyra. 

Da er det nettopp svært skadelig når det dukker opp folk i pelsdyrgården – midt på natten, med lys og lykter som saumfarer burene. Det vil skape stor grad av uro og redsel blant dyra. For oss som kjenner dyras adferd vet vi at de tøffeste hannene vil tro det er foring på gang, og vil forsøke sikre seg den beste plassen – nettopp med fare for at de bryter ut slåsskamper dyra i mellom. Tispene kan bli redde og vil, som i naturen, bære ungene, eller i verste fall, i redsel, bite egne unger ihjel. 

Det er i tillegg en betydelig fare for at aktivister førere med seg smitte inn i pelsdyrgården. For enkelte sykdommer vil dette kunne føre til at hele besetninger blir alvorlig syke, og enten kan dø eller må avlives som en direkte følge av smitten. 

Vi vil også bekjentgjøre at det i disse dager foregår et forskningsprosjekt i Danmark som har som formål å skaffe til veie mer kunnskap om heling av bitt og sårskader hos mink. Dette er forhold man i dag kan for lite om, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at sårskader hos mink kan, til tross for at de er ferske, se ut som sår dyret kan ha hatt over tid. 

Vi beklager på det sterkeste at mediene i dag fremstiller saken om innbruddet i Rogaland på en måte som stiller spørsmål ved næringens standard for dyrehold, og at mange av mediene nok en gang velger å støtte seg til aktivistenes påstander og sterke følelser mot pelsdyrnæringen. Det er bare det at de også denne gangen velger å ytre sin generelle motstand mot husdyrhold ved nok en gang å rette skytset mot den minste husdyrnæringen i Norge.