Naturbrukelever besøkte Per og Ingvild

15.januar, 2016

Per Blilie med en tilfeldig valgt gullrev.

En bitende kald dag i midten av januar fikk naturbruk-elever fra Hvam videregående skole oppleve pelsdyrnæringen på nært hold hos Per Blilie og hans kollega Ingvild Skedsmo på Eina.

Per Blilie på Eina har i noen år leid ut grunn til Ingvild Skedsmo hvor hun har etablert minkproduksjon.

Dermed er det muligheter for å se både mink- og rev på samme område,

og begge stiller velvillig opp og tar i mot alle som ønsker å gjøre seg kjent med næringen.

En bitende kald dag i midten av januar var det naturbruk-elever fra Hvam videregående skole sPer og gullrev

om fikk oppleve pelsdyrnæringen på nært hold.

Akershus er et fylke uten pelsdyrgårder, så derfor var Eina et naturlig reisemål for de pelsinteresserte elevene. Ungdommene, som selv tok initiativ til besøket, går første året på Hvam vgs ved Årnes i Nes kommune i Akershus.

Per Blilie tok i mot gjestene med mat og drikke i stuen, hvor det spraket godt i vedovnen. Elevene fikk en orientering om pelsdyr og pelsdyrhold, og de fikk også anledning til å si litt om sine forventninger før de skulle gå inn til dyrene. Elevene var i utgangspunktet veldig ulike i oppfatningen av pelsdyrhold, med alt fra støttemedlemmer i NOAH til sympatisører av pelsdyr i sine rekker.

Lærer Harald Holt og hans kollega Einar Grinden var begge klare på at avvik finnes i alt husdyrhold. Grinden, som er fagarbeider i fjøset på Hvam, fortalte at det også der kunne tas stygge bilder i forbindelse med nødslakt for eksempel.

Ingvild Skedsmo fortalte sin egen historie, der tilegning av kunnskap om pelsdyrhold hadde endret hennes oppfatning av næringen totalt. Dette gjorde inntrykk på elevene, som var svært interesserte og aktive til å stille spørsmål.

Etter kaffedrøsen gikk turen ut i kulden, med påkledning av beskyttelsesklær, inn til reven. Kommentarene som fulgte var «de har bedre plass enn jeg trodde» og DSCN3012«de er jo så rolige». Per tok ut en gullrev, og mange var nok overrasket over at reven, som er domestisert, men ikke temmet eller vant til å sitte på armen, fant seg i denne behandlingen.

Elevene fikk så se avlsminkene til Ingvild, som stod oppstallet i klatrebur med godt med halm, husker og leker å aktivisere seg med. Både Per og Ingvild legger stor vekt på et godt produksjonsmiljø og godt stell av dyrene, noe de fremtidige naturbrukerne la merke til. Det var også flere som kommenterte at minken var nysgjerrig, og at burene var mye større enn de hadde trodd. At det var så stille var nok noe som forundret flere.

Det ble også tid til en tur innom pelseriet hvor flittige hjelpere var i full gang med å skrape sølvrevskinn. Ikke alle synes det var et vakkert syn å se denne prosessen, men med Per sin orientering slo de seg til ro med at dette var omtrent det samme som skjer i slakteriene hver dag.

Besøket ble avsluttet med en ny runde med servering inne hos Per, og tid for en debrifing i forhold til det elevene hadde opplevd ute i pelsdyrgården. Tilbakemeldingene var positive, og også «NOAH- sympatisøren» var enig i at dyrene så ut til å ha det langt bedre enn hun hadde forventet. En kommentar var at minken hadde mer å aktivisere seg med i buret enn reven.DSCN2987

Det var en kald vinterdag hos Per og Ingvild, men deres positivitet og gjestfrihet varmet noen og enhver. Etter alt å dømme reiste elever og lærere hjem med ny kunnskap om næringen vår.