Kan koste milliarder å avvikle pelsdyrnæringen

19.oktober, 2018

Samfunnsøkonomisk Analyse og Oslo Economics har i to uavhengige rapporter landet på samme konklusjon: Et pelsdyrforbud vil koste langt mer enn regjeringen har lagt til grunn. Samfunnsøkonomisk analyse har også i en egen ringvirkningsrapport beregnet verdiskaping og sysselsetting i pelsdyrnæringen.

- En ordning som kompenserer alle aktørene for tapt næringsinntekt vil totalt koste samfunnet om lag 1,78 milliarder 2018-kroner. I tillegg kommer engangskostnader for realkapital på mellom 520 og 767 millioner, konkluderer leder og fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse.

Flere forhold må inn i regnestykket

- Foreløpige beregninger tilsier at regjeringen må regne med å bruke minst to milliarder kroner for å innfri løftet om å sikre pelsdyrbøndene nødvendig forutsigbarhet ved et pelsdyrforbud. I Samfunnsøkonomisk analyse sine beregninger har ikke lagt inn sentrale elementer som fôrproduksjon, tilbud av pelsingstjenester og liknende, selv om dette rammes av samme forbud og vil være relevant å trekke inn, uttaler Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef i Norges Pelsdyralslag.

Ikke enkelt med omstilling i landbruket

Ringvirkningsanalysen fra samme institutt har vist at den gjennomsnittlige pelsbonden er 50 år gammel og har drevet som bonde og pelsdyrdrift store deler av livet. Om lag 19 prosent av bøndene har høyere utdanning, og i hovedsak innen landbruksrelatert fag. Bare en fjerdedel har arbeid utenfor næringen.

- De fleste pelsdyrbøndene er forsørgere for barn. Pelsnæringen betyr mye for inntektene i hver familie i tillegg til at næringen bidrar betydelig til verdiskapingen i lokalmiljøene de er en del av. Hele familiegårder er truet og familiens verdier er forduftet over natta, sier Guri Wormdahl.

Oslo Economics har i sin rapport om tapene ved en nedleggelse lagt vekt på nettopp jobbmulighetene og alternativinntektene bøndene vil ha utenfor næringen. Med en middels forventet salgspris for skinn, beregner de et økonomisk tap for næringen på mellom 869 millioner kroner og 2,37 milliarder kroner. Summene blir enda høyere når instituttet hensyntar bøndenes begrensede muligheter for alternativ inntekt.

- Pelsdyrgårdene er som resten av landbruket blitt mer spesialiserte de siste årene, og kan derfor ikke enkelt omstilles til annen landbruksvirksomhet. For å investere i pels har mange solgt unna matjord, skog eller melkekvoter. De har satset etter vedtaket i Stortinget om bærekraftig utvikling i 2017, og få har reelle muligheter til annen landbruksrelatert inntekt, sier Guri Wormdahl.

Les rapportene her:

Tre rapporter om pelsdyrnæringen.