Grunnlovsekspert advarer mot å vedta forbud mot pelsdyroppdrett

06.juni, 2018

Et pelsdyrforbud inngått bak lukkede dører, som går mot Stortingets klare mål og vilje, vil ikke bare bryte med det viktige prinsippet om åpenhet og en reell offentlig debatt. Det vil også være i strid med den beskyttede posisjonen pelsdyroppdretternes fikk etter stortingets vedtak 10. januar i fjor.

Det er konklusjonen i en betenkning utarbeidet av høyesterettsadvokat, grunnlovsekspert og tidligere sivilombudsmann, Arne Fliflet. Han oppfordrer Stortinget til å bruke Grunnloven som rettesnor før de gjør noe uopprettelig i denne perioden.

- I inneværende stortingsperiode er det vanskelig å se at Jeløya-avtalen kan gjennomføres fullt ut, skriver han i betenkningen.

- To regjeringer har lagt til grunn at utredningen og behandlingen av pelsdyrnæringens fremtid tok sikte på «å bidra til forutsigbarhet». I dette perspektivet taler gode grunner for at stortingsvedtaket av 10. januar 2017 har gitt pelsdyrbøndene en beskyttet posisjonen i inneværende stortingsperiode

Fliflet oppsummerer hvordan Stortingsvedtaket fra 2017 om å verne og utvikle pelsdyrnæringen på en bærekraftig måte var bygd på en årelang og grundig prosess, som startet i 2013 med Pelsdyrutvalget. I mandatet deres står det tydelig at «Formålet med utvalgets utredning skal være å bidra til forutsigbarhet om fremtidige rammevilkår for pelsdyrnæringen».

Etter prosessen med utredning av pelsdyrnæringen, vedtok et flertall i Stortinget 10. januar 2017 at de ønsket bærekraftig utvikling av næringen med betydelig skjerpelse av kravene til dyrevelferd.

- Pelsdyrnæringen hadde etter en omfattende, demokratisk og grundig behandling blitt gitt forventninger om å kunne fortsette næringen, men med begrensninger som skulle ivareta dyrevelferden, skriver Fliflet.

Han understreker at behandling «bak lukkede dører» er et nødvendig onde i mange politiske prosesser, men at Jeløya-behandlingen likevel ikke harmonerte bra med påbudet i grl. § 100 siste ledd om at statens myndigheter skal legge forholdene til rette for en «åpen og opplyst offentlig samtale».

Fliflet har sammen med Johs Andenæs skrevet det juridiske standardverket «Statsforfatningen i Norge», som blant annet analyserer grunnloven og de konstitusjonelle endringene som har blitt gjennomført de siste årene. Han har også skrevet kommentarutgaven til Grunnloven. Fliflet sier det eventuelt må være neste storting som eventuelt må vedta å nedlegge næringen, og det etter en åpen og «ny demokratisk prosess».

- Dersom regjeringen nå, i strid med Stortingets vedtak, ønsker å legge til grunn at pelsdyrnæringen skal avvikles, bør det for det første skje etter en ny åpen og demokratisk prosess. I alle fall bør det stå fast i denne stortingsperioden at næringen får fortsette basert på Stortingets vedtak om «bærekraftig utvikling», skriver Fliflet.

Grunnloven slår fast at et arbeidsdyktig menneske gjennom arbeid eller næring skal kunne tjene til livets opphold. Fliflet mener det bør ha betydning som rettesnor for Stortinget for hva som kan legges til grunn nå i denne stortingsperioden.

- En avvikling av pelsdyrnæring begrunnes med dyrevelferd og dyreetikk og ikke ut fra at næringen har skadelige virkninger for andre næringer eller påvirker samfunnet ellers på en negativ måte. Tvert om er det lagt til grunn at pelsdyrnæringen er «en lønnsom eksportnæring som bidrar til økonomisk verdiskaping i landet. Næringen er liten, men viktig i flere distrikter», skriver han videre.