Dyrevelferden er viktigst

06.mai, 2013

blogg
  • Vi er glade i dyr
  • Minken får daglig tilsyn
  • Har godt forhold til lokalsamfunnet

– Vi driver med daglig tilsyn av alle dyr, og sjekker om noen er skadet eller rammet av sykdom. Noen ganger har vi mink som ikke spiser nok mat, og da må årsaken til dette sjekkes. Vi fjerner også dyr som har uvanlig eller spesielt aggressiv atferd, sier Mari Indergård. Sammen med sin mann, Ole Jonny, har hun drevet minkfarmen i syv år. De startet med 140 dyr, og besetningen har i dag vokst til 1100.

Dyrevelferd
– Vi er svært nøye med dyrevelferden. Den er avgjørende for å kunne drive godt. Og utgangspunktet vårt er at vi er glade i dyr. Akkurat på samme måte som en saue- eller grisebonde har et godt forhold til sin besetning, har vi omsorg for våre mink. Selv om både saue-, grisebonden og vi vet at dyrene har begrenset levetid. De blir alle alet opp for deretter å bli avlivet etter en tid. Prinsippet er det samme enten det gjelder mat- eller skinnproduksjon, fremholder Mari Indergård.
Ole Jonny Indergård forteller at det er svært lav skade- og sykdomsfrekvens på farmen, og at dette også gjelder for pelsdyrnæringen på landsbasis.
– I 2011 ble det innført en helsetjeneste for pelsdyr, og det innebærer blant annet minst tre årlige veterinærbesøk, sier han.

Press mot pelsdyrbransjen
– Er dere redde for at det politiske Norge skal forby pelsdyroppdrett?
– Vi følger nøye med på de politiske debattene om temaet, men har egentlig ikke tro på at de som styrer landet vil legge ned en slik vekstnæring. Vi har omkring 300 pelsdyrfarmer, og det kommer stadig flere som ønsker å satse på pelsoppdrett. Motstanderne av pelsdyroppdrett er svært høylytte, og dessverre er det mange politikere som inntar populistiske standpunkter når det blir vist bilder av skadde dyr i mediene. De glemmer lett at det vil være skadde dyr i enhver dyrebesetning, men det betyr ikke at det er dårlig dyrehold. Vi tror at flertallet av de politiske partiene vil sette seg grundig inn i hva pelsdyrnæringen betyr, hvilke verdier de skaper for Norge og antall arbeidsplasser som de representerer før det blir tatt en avgjørelse. Og sertifiseringsordningen som er innført for pelsdyrnæringen er streng. Den følges veldig godt opp av det store flertallet av oppdrettere, understreker ekteparet Indergård.
– Hvordan er forholdet til lokalmiljøet på Gjøvik og til de nærmeste naboene?
– Det er meget bra. I fjor hadde vi et arrangement med åpen gård, hvor vi inviterte folk flest til å komme på besøk. Dermed fikk de se selv hva vi driver med, og det var svært så trivelig, sier Mari.
– Debatten går hovedsakelig på riksplan, og en del i lokalavisa på Gjøvik. Dessverre er de negative artiklene ofte basert på fordommer, og mindre på fakta. Det er blant annet en myte at det er mye dårlig dyrehold blant oss som driver med pelsdyr. I Mattilsynets årsmelding fra 2011 understrekes det blant annet: «Generelt inntrykk er at bransjen i stor grad har tatt grep og fulgt opp problemområdene».

Nyetablert pelsdyrfarm
Kristin Andersen er god venn av familien Indergård, og hun har nylig bestemt seg for å satse på mink.
– Jeg startet forsiktig med 52 tisper i 2012, og har tenkt å øke til nærmere 300 dyr i år. Til alt hell har jeg fått anledning til å bygge en minkhus i tilknytning til Indergård-farmen, og får også anledning til å nyte godt av deres fagkunnskaper.
Regner du dette som et risikoprosjekt?
– Nei! Jeg har god støtte fra samboeren min, Knut Lehre, og har stor tro på at dette er en næring som vil øke i omfang i årene som kommer. Norges Pelsdyralslag har innført obligatoriske kurs om både dyrevelferd og avliving. I tillegg har den strenge sertifiseringsordningen ført til at forholdene innen pelsdyrbransjen er blitt langt bedre enn tidligere. Jeg støtter fullt og helt intensjonene som er nedfelt i sertifiseringskravene, sier Kristin Andersen.