-Åpenhet er viktig

28.september, 2015

blogg
- Forsøk på å skjule feil og mangler når det gjelder dyrevelferd, slår som regel tilbake på en selv, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp).

-Åpenhet! Det er nøkkelen til å snu opinionen til fordel for en bærekraftig pelsdyrnæring. Det sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) fra Rogaland i et intervju til Norsk Pelsdyrblad.

 Av Paul NorbergG. Pollestad
Han er lei av å se filmklipp og TV-reportasjer som viser fram skadde dyr og eksempler på dårlig  dyrehold.
-Pelsdyrbøndene er underlagt streng kontroll fra Mattilsynet. Ja, faktisk den strengeste kontrollen av alle næringer innen landbruket. Det er bra, for det har også skjerpet hele næringen til å ta alvorlig på dyrevelferden. Men da er det også viktig at oppdretterne ikke ser på Mattilsynets kontrollører som uønskede inntrengere, men heller samarbeider aktivt for å få råd og veiledning om hva som bør forbedres. Mattilsynet er en positiv ressurs for næringen, mener Pollestad.

 

 

-Tror du norske pelsdyrbønder ser Mattilsynet på den måten?
-Jeg håper det. Mattilsynets hovedoppgave er naturligvis å drive tilsyn. Men for å få et best mulig resultat for hele næringen, er et godt samarbeid en forutsetning.

Nye ambassadører
Han ser på prosjektet med «åpen gård» som et viktig skritt i riktig retning. For da får bøndene vist fram gårdene, forklart allmennheten om fôring, burkvalitet og hvordan dyrene sjekkes regelmessig.

-Åpen gård gir pelsdyrbransjen muligheter til å skaffe nye ambassadører til næringen. Slik åpenhet kan også bidra til konstruktive diskusjoner med skeptikerne. For det er jo ingen tvil om at det av og til skjer feiltrinn i behandlingen av pelsdyr. Og i slike tilfeller er det absolutt nødvendig å være åpen og ærlig. Forsøk på å skjule feil og mangler slår som regel tilbake på en selv, sier Pollestad. Som har vært en solid politisk støttespiller for pelsdyrbøndene.

-Hvorfor engasjerer dette deg?
-Pelsdyrnæringen er viktig for landbruket i Norge. Bransjen genererer eksportinntekter for 500 millioner i året. Oppdretterne bidrar til at 50 tusen tonn problemavfall fra slakterier og fiskeindustri blir brukt som fôr. Dermed er de sentrale bidragsytere i en biologisk ressursutnyttelse. Jeg mener at dette er en fremtidsnæring, og min ambisjon er at bransjen dobler sin produksjon i løpet av få år. Det er ønskelig med en solid vekst, men da kreves det forutsigbare rammebetingelser. Og bøndene må få en sikkerhet for at de virkelig kan drive oppdrettsarbeidet i 20-30 framover.

Geir Pollestad forteller at han selv har vært på pelsauksjon i København, og at han ble positivt overrasket over å se samspillet mellom norske pelsdyrbønder og motedesignere fra ulike land. Han er klar på at regelverket for pelsdyrhold i Norge og Norden er langt bedre enn i land i Øst-Europa og Asia. Godt pelsdyrhold gir bedre kvalitet på pels, og det er dermed i oppdretternes egen interesse at dyrene behandles slik regelverket beskriver. Dette har også utenlandske oppkjøpere merket seg, og nordisk pels er ettertraktet i de store mottakerlandene.

-At regelverket er godt betyr ikke nødvendigvis at alt er på stell. Det er praktiseringen av regelverket som er viktig, understreker Pollestad.

Ubehagelige opplevelser
Geir Pollestad mener at pelsdyrproduksjonen også er positiv for hele dyrevelferden i landbruks-Norge.

-De strenge og hyppige kontrollene fra Mattilsynet har gjort hele næringen ekstremt bevisst på hva god dyrevelferd innebærer. Dette smitter over på dem som driver med kylling, svin og annet dyrehold. Dyrevernaktivistene har valgt seg ut pelsdyrbransjen som «verstinger», og det har tatt mye av støyten for negative forhold som kan finnes innen alle typer produksjon av dyr. Hvis pelsdyrnæringen forsvinner, er det sannsynlig at aktivistene vil lete etter «andre jaktmarker».

Pollestad setter pris på aktivistenes engasjement, men ønsker at de skal kjempe med rene midler. Han har selv blitt utsatt for det han omtaler som «ubehagelige opplevelser» fordi han har støttet en fortsatt drift og vekst for næringen.

-Det er blitt noen hundre e-poster og tekstmeldinger. En del av dem har vært utrivelige, og på grensen til trusler. Og når de er blitt for grove har jeg valgt å melde fra. Det er forresten pussig at det er sjelden jeg får slike meldinger når jeg går ut i mediene i mitt hjemfylke Rogaland. Men når uttalelsene kommer på trykk i VG eller riks-TV, da øker mengden med fordømmende meldinger. Jeg har observert at det er klare geografiske ulikheter på hvem som er mest i mot dyrehold i bur, sier Pollestad.

Misforstått vedtak
Stortingsrepresentanten fra Rogaland er også skuffet over årets jordbruksavtale, der det ble bestemt at støtten til fraktutjevning i pelsdyrnæringen skal avvikles.

-Dette er et misforstått vedtak, som kun rammer bøndene i distrikts-Norge. De som ligger lengst unna fôrkjøkkenene. Den økonomiske situasjonen deres blir langt mindre forutsigbar, og for mange bønder kan det bli ekstraregninger på flere hundretusen kroner i året. For staten er dette småpenger, så det er kun symbolkraften ved å imøtekomme kritikerne av pelsdyrnæringen som har ført til dette vedtaket. Jeg er også kritisk til at partier som Høyre og Fremskrittspartiet har endret syn etter forrige Stortingsvalg. Før valget uttrykte begge partiene at de ville holde sin hånd over pelsdyrnæringen. Det er utvilsomt blitt en klam hånd for en næring som faktisk er en bidragsyter til næringsvirksomhet og bosetting i distriktene, og som også bidrar med eksportinntekter i Norge, mener Geir Pollestad.